ICADA-retningslinjene for 2026: En ny veiledning ved atopisk dermatitt hos hunder

En stor omskrivning, ti år senere

Den internasjonale komiteen for allergiske sykdommer hos dyr (ICADA) har publisert sin første fullstendige omarbeiding av retningslinjene for behandling av atopisk dermatitt hos hunder (cAD) siden 2015. Oppdateringen, utarbeidet av Mueller, Banovic, Bensignor, Santoro og Nuttall, ble publisert i Veterinary Dermatology i 2026 og omfatter forskningsresultater publisert frem til juli 2026.

Hovedbudskapet: cAD behandles ikke lenger som én sykdom med én løsning. Retningslinjene grupperer nå behandlinger etter hvordan de virker og deler behandlingen inn i to faser. For veterinærpraksiser betyr dette et sterkere argument for langsiktige, multimodale planer fremfor å behandle oppbluss etter oppbluss.

Den store endringen: først reaktivt, deretter proaktivt

Retningslinjene erstatter den gamle inndelingen i akutt og kronisk med to faser:

1. Fase 1, reaktiv behandling. Behandle eksisterende kløe og lesjoner og fremkall remisjon, vanligvis med raske, bredspektrede legemidler som glukokortikoider. JAK-hemmere eller lokivetmab kan være egnet for hunder med hovedsakelig akutte eller milde lesjoner.
2. Fase 2, proaktiv behandling. Når symptomene er fullstendig i remisjon, skal man opprettholde denne tilstanden og forebygge oppblussinger med regelmessig, langsiktig behandling rettet mot den enkelte hunds utløsende faktorer.

Forfatterne understreker at behandlingen bør fortsette til lesjonene og kløen er helt borte før man trapper ned. Å avslutte behandlingen for tidlig øker risikoen for et tilbakefall. Å forhindre gjentatte tilbakefall bidrar også til å unngå kroniske forandringer som er vanskeligere å håndtere.

Fase 2 er der hudbarrierepleie, støtte for mikrobiomet, unngåelse av allergener og immunterapi kommer inn i bildet.

Pleie av hudbarrieren: grunnlaget for fase 2

Regelmessig bading med en mild, ikke-irriterende sjampo, én gang i uken eller sjeldnere i kombinasjon med andre topiske midler, er et nyttig tillegg ved cAD. Dette har retningslinjenes høyeste evidensgrad (SOR A). Fuktighetsgivende sjampoer er sannsynligvis de mest lindrende; antiseborroiske formler passer for hunder med skjelldannelse.

Når det gjelder lokale hudbarriereprodukter, finner retningslinjene bevis av varierende kvalitet som støtter bruken av dem som tilleggsbehandling (SOR B). De virker best i kombinasjon med andre behandlinger og i mildere tilfeller som regelmessig, forebyggende vedlikehold.

Flere Dermoscent-produkter er blant de studiene som er sitert:

• ATOP 7® Mousse: mildt forbedret kløe og lesjoner ved påføring to ganger i uken i to uker.
• ATOP 7® spray og Essential 6® spot-on: en moderat effekt på kløe og lesjoner hos hunder med mild atopisk dermatitt i et lite, åpent forsøk over 8 uker. Lignende funn ble rapportert for Essential 6® spot-on i et lite randomisert, kontrollert forsøk.
• ATOP 7® spot-on med lokivetmab: ved å kombinere ukentlig bading med spot-on-behandlingen ble tiden mellom oppbluss forlenget sammenlignet med lokivetmab alene.

Bivirkninger ble vanligvis ikke observert ved bruk av disse topiske produktene.

Modulering av mikrobiomet: et nytt alternativ

Retningslinjene omtaler mikrobiommodulering som et lovende område som fortsatt er under utvikling. Topiske produkter som inneholder tyndalliserte eller levende probiotika anses som trygge og effektive for behandling av mild cAD (SOR C). De bør helst brukes regelmessig som forebyggende vedlikehold snarere enn ved akutte oppblussinger.

Den siterte dokumentasjonen omfatter Linkskin® Spray, laget av tyndalliserte laktobaciller, deres dyrkningsmedier, vitamin D og polyfenoler. I en åpen studie forbedret det kliniske tegn hos atopiske hunder betydelig.

Retningslinjene er ærlige om manglene. Det ble ikke påvist noen endring i hudmikrobiomet i den studien, og det foreligger fortsatt begrenset dokumentasjon på at topiske probiotika endrer hudmikrobiomet. Større kontrollerte studier er neste trinn.

Allergen-immunterapi: den eneste behandlingen som retter seg mot årsaken

Allergenspesifikk immunterapi (AIT) får en av de klareste anbefalingene i retningslinjene: den anbefales for alle hunder med cAD forårsaket av miljøallergener. Forfatterne påpeker den unike virkningsmekanismen, som kan forhindre sykdomsprogresjon. Bivirkninger er vanligvis milde og forbigående.

Tre praktiske punkter fra retningslinjene:

• Gi det tid. Det tar vanligvis måneder før AIT virker, så fortsett behandlingen i minst ett år før du vurderer responsen, med antiinflammatorisk støtte under induksjonsfasen.
• Velg allergener nøye. Både intradermal testing og IgE-serologi egner seg til valg av allergener. Resultatene bør stemme overens med hundens sykehistorie, sesongvariasjoner og sannsynlig eksponering. Disse testene identifiserer sensibilisering, men kan ikke diagnostisere cAD.
• Vurder administrasjonsveien. Subkutane protokoller har mest dokumentasjon. Hurtiginduksjon ser ut til å være like effektiv som konvensjonell induksjon, og intralymfatisk AIT kan være minst like effektiv som subkutan.

Retningslinjene identifiserer også eier compliance som en viktig faktor for suksess med AIT, noe som gjør støtte til eieren til en del av behandlingen.

Eliminasjonsdiett og smittekontroll

Fôr. Alle hunder med helårig cAD bør gjennomgå ett eller flere eliminasjonsdiettforsøk for å sjekke om matallergener bidrar. Forsøkene varer normalt 6–10 uker på et kommersielt eller hjemmelaget kosthold med få nye eller hydrolyserte ingredienser. Retningslinjene er tydelige på at serum- eller hudtester for matallergener ikke er pålitelige i denne sammenhengen (SOR A).

Infeksjoner. Bakterielle infeksjoner og Malassezia-infeksjoner er en viktig utløsende faktor for oppblussinger og må behandles i begge faser. Bekreft dem først ved hjelp av cytologi. Lokale antiseptiske midler, oftest klorheksidinbaserte løsninger med eller uten soppdrepende middel, er førstevalget. Systemiske antibiotika bør reserveres til dyp pyoderma eller når lokalbehandling ikke virker.

Gjentatte infeksjoner har alltid en underliggende årsak, så retningslinjene fraråder gjentatte antibiotikakurer uten at årsaken blir behandlet.

Å sette det sammen

Retningslinjene konkluderer med at ingen enkeltbehandling er universelt nødvendig, utskiftbar eller effektiv for alle hunder. En god langsiktig plan kombinerer de alternativene som passer til hver pasients utløsende faktorer, lesjonsmønster, eier og budsjett. En typisk fase 2-plan kan omfatte:

• ukentlig bading og et lokalt barriereprodukt
• overvåking av infeksjonen og lokale antiseptiske midler ved behov
• loppebekjempelse og, for tilfeller som varer hele året, en prøveperiode med eliminasjonsdiett
• immunterapi for hunder med relevante miljøbetingede overfølsomheter
• antiinflammatorisk behandling der det er nødvendig for å opprettholde remisjon

Nextmune støtter veterinærer i hele denne tilnærmingen, fra allergitesting og immunterapi til lokal hudpleie. Ta en titt på våre kommende arrangementer for 2027 eller opptak av tidligere webinarer her.

Referanser

Mueller RS, Banovic F, Bensignor E, Santoro D, Nuttall T. Behandling av atopisk dermatitt hos hunder: oppdaterte retningslinjer fra International Committee on Allergic Diseases of Animals (ICADA). Veterinary Dermatology. 2026. doi:10.1111/vde.70128