
Fôrallergi
Akkurat som hos mennesker manifesterer fôrallergi seg som ulike kliniske diagnoser. De kan manifestere seg som rent IgE-medierte sykdommer (som urtikaria, angioødem og anafylaksi), rent cellemedierte sykdommer (med eosinofiler eller lymfocytter, som inflammatoriske tarmlidelser) og som både IgE- og cellemedierte sykdommer. Basert på tilgjengelig evidens, synes sistnevnte å være tilfelle ved fôrindusert atopisk dermatitt.
Utbredelse av fôrallergi
En nøyaktig oversikt over utbredelsen av fôrallergi er fortsatt ikke helt klar, men det er rapportert at den varierer mellom 10 % og 25 % hos hunder med allergisk hudsykdom. Det er også estimert at det er rundt 1/3 av hunder med atopisk dermatitt. Det er beskrevet en sterkere forekomst hos hunder under 1 år eller over 6 år.
Labrador retriever, West Highland White Terrier, Boxer, Rhodesian Ridgeback og Pug er noen av rasene som er disponert for å utvikle fôrallergier. De vanligste beskrevne allergenene som er ansvarlige for fôrallergier hos hunder er storfekjøtt, kylling, egg, melk, hvete, soya og mais.
Fôrallergisymptomer
De vanligste symptomene er dermatologiske eller gastrointestinale (eller en kombinasjon av begge).
De dermatologiske symptomene er varierte og kan ofte ikke skilles fra symptomene ved atopisk dermatitt.
Når kløe ikke responderer på kortikosteroider, bør fôrallergi vurderes. Men hvis kløe responderer på kortikosteroider, betyr det ikke nødvendigvis at man kan utelukke fôrallergi.
Generalisert eller lokalisert, ikke-sesongbetinget kløe (i ansikt, ører, poter, armhuler, lysken og mellomkjøttet) er det hyppigst beskrevne symptomet. Pasienten opplever sterk kløe, noe som resulterer i overdreven og unaturlig kloring, biting og slikking.
Det er også mulig at effekten av en fôrallergi ligger under "kløeterskelen", og at kløen bare blusser opp når det er økte nivåer av miljøallergener i høysesongen for pollen. Otitis externa og tilbakevendende pyodermi, med eller uten kløe, har også vært assosiert med fôrallergi.
Gastrointestinale symptomer kan omfatte oppkast, diaré, vekttap, ubehag i magen, flatulens og hyppig avføring (mer enn tre ganger om dagen).
-
Informer eiere om hvordan allergener kan finnes i mer enn bare fôret
-
Godbiter er et vanlig skurk når en eliminasjonsdiett ikke lykkes
Diagnose
Fôrallergi representerer en etiologisk diagnose hos både dyr og mennesker, med ulike kliniske manifestasjoner. Den kan opptre som rent IgE-medierte sykdommer (slik som urtikaria, angioødem og anafylaksi), som rent cellemedierte sykdommer (ofte med eosinofile eller lymfocytter, for eksempel ved inflammatoriske tarmlidelser), eller som en kombinasjon av IgE- og cellemediert respons. Basert på tilgjengelig evidens, synes sistnevnte å være tilfelle ved fôrindusert atopisk dermatitt.
Serum tester er utelukkende utviklet for å påvise IgE sensibilisering mot allergener – inkludert fôrallegener – og kan derfor ikke brukes til å forutsi cellemedierte reaksjoner.
IgE-medierte fôrallergier kjennetegnes ved at kliniske symptomer oppstår innen få timer etter inntak av allergenet (såkalt provokasjon).
Cellemedierte, spesielt lymfocyttmedierte, reaksjoner har et mer forsinket forløp og opptrer gjerne dager etter en provokasjon.
I nyere studier om karakterisering av fôrallegener har man funnet en god korrelasjon mellom positiv IgE-serologi og tidlige kliniske reaksjoner (dvs. innen 12 timer) etter provokasjon med det samme allergenet.
Eliminasjonsforsøk
Diagnosen bekreftes ved at de kliniske symptomene kommer tilbake når det tidligere gitte fôret gjeninnføres i kostholdet.
Hvis pasientens symptomer bedres i løpet av eliminasjonsforsøket, er neste trinn å "provosere" pasienten med den typen mat som den tidligere har fått (den opprinnelige maten).
Hvis symptomene dukker opp igjen, bør pasienten gå tilbake til eliminasjonsdietten. For å avgjøre hvilke spesifikke ingredienser som forårsaker allergien, bør man introdusere én ny ingrediens om gangen. Siden dyr kan være multisensitive, kan det være nødvendig å begrense dietten mer enn én gang.
Under en eliminasjonsforsøk må pasienten ikke få annen mat, godbiter, matrester, medisiner, vitaminer eller kosttilskudd som inneholder andre proteiner enn det som er valgt for forsøket. Den anbefalte lengden på en eliminasjonsdiett er minst 6 uker.
Pet Allergy Xplorer (PAX Food)
PAX er den første kommersielt tilgjengelige serologiske IgE-spesifikke testen som benytter både allergenekstrakter og molekylære komponenter for å identifisere hvilke allergener som påvirker kjæledyr.
Molekylær allergologi representerer en moderne og presis tilnærming til påvisning av sensibilisering, der man bruker definerte, enkeltspesifikke allergenkomponenter i stedet for tradisjonelle allergenekstrakter ved måling av spesifikk IgE.
De molekylære komponentene består av rensede eller rekombinante proteiner, som gir en høyere grad av standardisering sammenlignet med ekstrakter. Dette muliggjør en mer presis identifikasjon av IgE-sensibiliseringer.
Selv om det i dag er bred enighet om at tradisjonell testing av fôrallegener har hatt begrenset klinisk nytte på grunn av lav prediktiv verdi, åpner utviklingen innen molekylær allergologi for en ny vurdering av denne holdningen.
Det finnes evidens for at fôrallergi – som er en etiologisk diagnose – faktisk omfatter en gruppe klinisk og patogenetisk ulike sykdommer: fra IgE-medierte reaksjoner som urtikaria, angioødem og anafylaksi, til cellemedierte gastrointestinale sykdommer. Ved fôrindusert atopisk dermatitt antas begge mekanismer å være involvert.
IgE-sensibiliseringstester er kun utviklet for å påvise sensibilisering ved IgE-medierte fôrallergier, det vil si tilstander hvor symptomene typisk oppstår innen få timer etter en oral provokasjon.
I denne sammenhengen tilbyr PAX en attraktiv løsning for å påvise IgE-sensibiliseringer mot molekylære fôrallegener. Dette kan være til stor hjelp i utvelgelsen av relevante allergener til oral provokasjonstest, samt ved valg av fôringredienser som med lav sannsynlighet vil utløse umiddelbare reaksjoner.
SOLO®
...er et monoproteinfôr for hunder og katter som kan brukes til å identifisere matallergi eller matoverfølsomhet, som en del av et eliminasjonsforsøk, eller som en proteinkilde i en hjemmelaget diett.
Det kan også brukes til rekonvalesenter etter operasjoner, til sondeernæring, til kresne spisere eller som et tillegg til annet fôr for å øke proteininntaket.
Den inneholder ingen tilsetningsstoffer, fargestoffer eller konserveringsmidler.