Vi har gleden av å dele følgende studier, som ble presentert i slutten av august på ESVD-ECVD-kongressen i Lille. Det største høydepunktet er plakaten «Analytical Performance of Three Canine Serum Allergen Tests Evaluated Using Artificial Sera with Predefined Allergen-Specific Canine IgE Monoclonal Antibodies», som systematisk sammenligner den analytiske ytelsen til tre serologiske allergentester hos hunder. I tillegg ble det holdt tre ytterligere presentasjoner under Cutting Edge-programmet torsdag 27. august, som videre underbygger funnene om allergenspesifikk IgE-diagnostikk.
Posteren: analytisk validering av tre serologiske allergentester
Posteren er forfattet av Freja Krogh og Lene Boysen (Vetgruppen Birkerød Dyrehospital, Danmark), med finansiering fra Nextmune AB, Den danske veterinærdermatologiforeningen og Vetgruppen Birkerød Dyrehospital. Studien tar for seg et metodologisk problem som er iboende i komparativ forskning på serumallergen-tester (SAT): Siden naturlig sensibiliserte hunder ikke har en kjent IgE-sammensetning, kan avvikende resultater mellom laboratorier ikke med sikkerhet tilskrives reell biologisk variasjon kontra en analytisk artefakt i den anvendte testmetoden.
For å løse dette benyttet forfatterne et kontrollert eksperimentelt design. Kunstig serum (IgE-tømt føtalt okseserum) ble tilsatt laboratorieproduserte, allergenspesifikke monoklonale IgE-antistoffer fra hund mot tre definerte allergener: Phl p 5 (Phleum pratense, timotei), Der f 2 (Dermatophagoides farinae) og Pla a 3 (Platanus). Elleve serumprøver med forhåndsdefinert IgE-sammensetning ble fremstilt, inkludert én negativ kontroll bestående av Der f 2-spesifikt IgG-B (IgG1) fra hund, for å teste om analysene feilaktig påviser IgG. Prøvene ble kodet, blindet og randomisert, og deretter sendt av en uavhengig ekstern forsker til tre europeiske laboratorier, som hver benyttet en annen testmetodikk: PAX (Nextmune AB, Sverige; molekylær allergologi-multiplex-makroarray), MAC (IDEXX Laboratories, Hoofddorp; ELISA med en cocktail av monoklonale antistoffer) og Allercept (LABOKLIN, Bad Kissingen; Fcε-reseptorbasert ELISA). Resultatene ble tolket i henhold til produsentenes terskelverdier og sammenlignet med den forhåndsdefinerte IgE-sammensetningen ved hjelp av sensitivitet, spesifisitet, prosentvis overensstemmelse, Cohens kappa og variasjonskoeffisient (CV%).
Resultater
De tre analysemetodene skilte seg betydelig fra hverandre når det gjaldt evnen til å gjengi de forhåndsdefinerte IgE-profilene korrekt. PAX klassifiserte alle de 11 serumprøvene korrekt (100 % sensitivitet, 100 % spesifisitet, κ = 1,0; fullstendig samsvar). MAC klassifiserte 3 av 11 prøver korrekt, med 33 % sensitivitet, 100 % spesifisitet og moderat samsvar (κ = 0,353). Allercept klassifiserte 2 av 11 prøver korrekt og viste både falskt negative og falskt positive reaksjoner, noe som resulterte i 70 % sensitivitet, 42 % spesifisitet og dårlig samsvar (κ = 0,113). Den negative kontrollen ble korrekt rapportert som negativ av både PAX og MAC, mens positive reaksjoner på den negative kontrollen bidro til den lavere spesifisiteten til Allercept.
Reproduserbarheten innenfor analysen ble kvantitativt vurdert ved bruk av fire serumblandinger med identiske, lave konsentrasjoner av spesifikt IgE mot det samme allergenet. PAX viste en lav variasjonskoeffisient (1,8–7,4 %), mens både MAC og Allercept viste betydelig høyere variasjon (henholdsvis 144,2 % og 200 %), noe som indikerer dårlig reproduserbarhet ved lave IgE-konsentrasjoner.
Tolkning og klinisk relevans
Forfatterne konkluderer med at SAT-metodene ikke er analytisk utskiftbare. Falskt negative resultater kan føre til feilaktig utelatelse av relevante allergener fra allergenspesifikk immunterapi (ASIT), mens falskt positive resultater kan føre til uberettiget inkludering av irrelevante allergener. Den overlegne ytelsen til den molekylærallergologibaserte testen (PAX) tilskrives bruken av definerte allergenkomponenter, i motsetning til rå allergenekstrakter, hvor variasjon i sammensetning og lave konsentrasjoner av relevante komponenter sannsynligvis bidrar til den reduserte følsomheten til de ekstraktbaserte analysene (MAC og Allercept).
En sentral styrke ved denne studien er bruken av serum med en forhåndsdefinert, monoklonal IgE-sammensetning, noe som muliggjør en direkte nøyaktighetsvurdering som ikke kan oppnås med naturlig sensibilisert hundeserum. Den kodede, blindede og randomiserte innsendingen av prøver minimerer risikoen for tolkningsskjevhet. Forfatterne påpeker som en begrensning at kunstig serum kanskje ikke fullt ut gjenspeiler den biologiske kompleksiteten til naturlig sensibilisert hundeserum, og at det er behov for videre forskning for å avklare hvordan disse funnene kan overføres til klinisk praksis.
Ytterligere presentasjoner på kongressen
Under Cutting Edge-programmet torsdag 27. august ble det presentert tre ytterligere frie bidrag, også basert på store PAX-datasett:
Olivry og Mas-Fontao analyserte allergenspesifikke IgE-responser mot bie- (Api m) og vepse- (Ves v) gift hos 34 151 hunder, 5 810 katter og 4 612 hester som ble testet med PAX over hele Europa i 2025. Komponentoppløst testing avdekket betydelig avvik fra ekstraktbaserte resultater: 40–59 % av dyrene som testet positivt for en komponent i bi-gift, testet negativt for det opprinnelige ekstraktet, og 63–75 % for vepse-gift. Funnene støtter rutinemessig integrering av komponentoppløst diagnostikk i klinisk praksis, sammen med geografisk klyngedannelse av sensibiliseringsmønstre over hele Europa.
Börjesson, Streets og Olivry undersøkte den sesongmessige variasjonen av pollen- og middspesifikt IgE hos skandinaviske hunder (n = 5 014 PAX-resultater, mars 2023–februar 2024). Seropositiviteten for tre- og ugresspollen nådde en topp om våren og sommeren, mens seropositiviteten for husstøvmidd var betydelig høyere om høsten og vinteren, med et motsatt mønster for lagermidd. Forfatterne konkluderer med at tidspunktet for serologisk prøvetaking er relevant for tolkningen av testresultatene. Denne studien er publisert som åpen tilgang (doi.org/10.3390/vetsci13060522).
Olivry og Mas-Fontao karakteriserte artsspesifikke sensibiliseringsprofiler for husstøvmidd (Dermatophagoides farinae og D. pteronyssinus) hos hunder, katter og hester. Det ble identifisert tydelige forskjeller på molekylært nivå: katter viste høyere seropositivitet mot Der f 1, hunder mot Der f/p 2 og Der p 11, og hester mot Der p 5, 7, 10, 21, 23 og Der f 15. Sesongdynamikken varierte også mellom artene, med en topp om sommeren hos hunder og om høsten hos hester, mens katter viste minst sesongvariasjon.
Konklusjon
Til sammen understreker de fire studiene som ble presentert på denne kongressen viktigheten av metodologiske valg i allergenspesifikk IgE-diagnostikk: fra den analytiske påliteligheten til selve testmetoden, til merverdien av komponentoppløst diagnostikk, til effekten av tidspunktet for prøvetaking på testresultatene. Posteren av Krogh og Boysen gir det mest direkte beviset på dette, da den er den første til å kvantifisere den analytiske nøyaktigheten til tre SAT-metoder ved bruk av serum med en kjent, snarere enn antatt, IgE-sammensetning.
