Matallergi hos hester

Fôrallergi hos hester er en negativ immunmediert respons på spesifikke proteiner i fôret, som fører til kutane, gastrointestinale eller systemiske kliniske tegn. I motsetning til matintoleranse, som ikke involverer immunforsvaret, er matallergi vanligvis IgE-mediert (type I-overfølsomhet) eller forsinket overfølsomhet (type IV-reaksjon). Selv om det er mindre vanlig enn overfølsomhet mot insektbitt eller miljøallergi, bør fôrallergi vurderes ved kronisk kløe, urtikaria eller tilbakevendende kolikk som ikke responderer på konvensjonell behandling.

Hester av alle raser og i alle aldre kan utvikle fôrallergi, men genetisk predisposisjon og langvarig eksponering for spesifikke proteiner i kosten kan øke mottakeligheten. Vanlige allergifremkallende ingredienser er korn (havre, hvete, bygg, mais), soya, alfalfa og visse vegetabilske proteiner, selv om følsomheten varierer fra person til person.

Patofysiologi og immunmekanismer

Hesters fôrallergi omfatter først og fremst overfølsomhetsreaksjoner av type I og type IV. Type I-reaksjoner oppstår når allergener i fôret utløser en overdreven IgE-mediert immunrespons, som fører til degranulering av mastceller og histaminfrigjøring, noe som forårsaker urtikaria, kløe og ødem. Type IV-overfølsomhet innebærer T-celleaktivering og forsinket inflammasjon, noe som kan manifestere seg som kronisk hudirritasjon, fordøyelsesforstyrrelser eller inflammatoriske tarmlignende tilstander.

Mage-tarmkanalen spiller en avgjørende rolle i immuntoleransen. Normalt regulerer tarmepitelceller og tarm-assosiert lymfoid vev (GALT) immunresponsen mot antigener i kosten, og forhindrer overdreven immunaktivering. Hos allergiske hester er denne reguleringen forstyrret, noe som fører til en overdreven immunrespons ved eksponering for spesifikke proteiner.

Kliniske tegn på fôrallergi hos hest

Kliniske symptomer på fôrallergi kan være kutane, gastrointestinale eller en kombinasjon av begge, noe som gjør det utfordrende å stille diagnosen. De hyppigst rapporterte tegnene inkluderer:

Dermatologiske manifestasjoner

Kronisk urtikaria (elveblest) eller lokaliserte hvesninger

Kløe i ansiktet, på halsen eller overkroppen

Alopecia og eksoriasjoner som følge av vedvarende gnidning

Sekundære hudinfeksjoner på grunn av selvtraumer

Gastrointestinale symptomer

Tilbakevendende milde til moderate kolikkepisoder

Kronisk diaré eller løs avføring

Vekttap til tross for tilstrekkelig fôring

Ubehag i magen og oppblåsthet

Systemiske og andre tegn

Sløvhet eller dårlig ytelse
Økt fôrfølsomhet og masete spiseatferd

Diagnostisering av fôrallergi hos hester

Diagnostisering av fôrallergi hos hester er komplisert, ettersom det ikke finnes én enkelt test som kan brukes. En trinnvis tilnærming som kombinerer anamnese, kliniske tegn og diettforsøk er den mest pålitelige metoden.

Utelukkelse av andre årsaker

Utelukk insektsoverfølsomhet, atopisk dermatitt, parasittinfeksjoner, soppdermatitt og kontaktallergi ved hjelp av hudavskrap, blodprøver og intradermale tester.

Hvis det foreligger gastrointestinale symptomer, må du undersøke gastrointestinale sår, infeksjoner eller tarmdysbiose.

Forsøk med eliminasjonsdiett

Gjennomfør en streng eliminasjonsdiett i 4-8 uker, og fjern alle mistenkte allergifremkallende ingredienser.

Bruk en ny proteinkilde (f.eks. erteprotein, kokosmel) eller et hydrolysert fôr for å minimere immunreaktiviteten.

Gjeninnfør potensielle allergener ett om gangen, og følg med på kliniske tilbakefall.

Serumallergitesting - PAX Horse Allergy Xplorer

Påviser IgE-antistoffer mot spesifikke proteinkomponenter i kosten. Kan være nyttig for å støtte forsøk med eliminasjonsdiett eller for å bekrefte respons på eliminasjonsforsøk.

Behandling og ernæringsstrategier

Den primære behandlingen av matallergi hos hester er en langsiktig kostholdsendring for å unngå de identifiserte allergenene, samtidig som man opprettholder en balansert ernæring.

1. Nye proteinkilder og hypoallergeniske dietter

Å bruke en enkelt, ny proteinkilde som hesten ikke tidligere har blitt eksponert for, er nøkkelen til å formulere et passende kosthold. Eksempler på dette er

Kokosmel

Erte- eller lupinprotein

Alternativt grovfôr som timotei eller teffhøy i stedet for alfalfa

2. Fiberbaserte dietter

Ved å erstatte kornbasert fôr med fiberkilder av høy kvalitet kan man redusere allergeneksponeringen og samtidig opprettholde energinivået. Alternativene inkluderer

Betepulp

Bløtlagte høyterninger eller høylage

Høysorter som ikke inneholder belgvekster

3. Tilskudd av omega-3-fettsyrer

Omega-3-fettsyrer er ofte inkludert i fôr til hester med kroniske hud- og betennelseslidelser. Disse fettsyrene finnes i marine kilder som fiskeolje og algeekstrakter .

Dr. Baddaky Omega-3 er et marint omega-3-tilskudd av høy kvalitet som er spesielt utviklet for hester, og som inneholder EPA og DHA for å støtte hud-, pels-, ledd- og immunhelsen. Regelmessig tilskudd bidrar til en sunn hudbarriere, forbedret pelsglans og generell velvære hos hestepasienter.

4. Probiotika og modulering av tarmmikrobiomet

Tarmmikrobiomet spiller en viktig rolle i immunreguleringen, og ubalanse kan bidra til matoverfølsomhet. Probiotika som Lactobacillus spp. og Bifidobacterium spp. er ofte inkludert i diettplaner for å støtte tarmens barrierefunksjon og redusere overaktivitet i immunforsvaret.

5. Overvåking og justering av dietten

Alle hester reagerer ulikt på endringer i dietten, så det er viktig med regelmessig overvåking av kliniske tegn, kroppstilstand og ytelse. I noen tilfeller kan det være nødvendig å justere proteinkilder og fôringsstrategier for å opprettholde optimal helse.