Ernæringsstøtte for leverfunksjon

Leveren er et sentralt organ i metabolisme, avgiftning og homeostase, og spiller en avgjørende rolle i proteinsyntese, galleproduksjon og immunfunksjon.

Leversykdom hos hund og katt viser seg med et bredt spekter av kliniske tegn, ofte uspesifikke, noe som gjør tidlig oppdagelse og grundig diagnostisering avgjørende. Leversykdommer spenner fra akutte og kroniske inflammatoriske sykdommer til metabolske, toksiske og medfødte tilstander.

Vanlige leversykdommer hos familiedyr

Leversykdommer hos hund og katt kan være primære (iboende leverpatologi) eller sekundære (på grunn av systemisk sykdom som påvirker leverfunksjonen). De mest utbredte tilstandene inkluderer:

1. Leverlidelser hos hund

Kronisk hepatitt: En progressiv inflammatorisk sykdom som fører til hepatocellulær nekrose og fibrose. Kobberassosiert hepatitt ses ofte hos raser som bedlington terrier, labrador retriever og dobermann pinscher.

Vacuolær hepatopati hos hund (CVH): Ofte forbundet med endokrine lidelser som hyperadrenokortikisme eller langvarig steroideksponering.

Portosystemisk shunt (PSS): Medfødte eller ervervede vaskulære anomalier som omgår leverfiltreringen, noe som fører til leverencefalopati.

Neoplasi: Hepatocellulært karsinom (HCC) er den vanligste primære leversvulsten hos hunder, selv om metastatisk sykdom diagnostiseres hyppigere.

2. Leversykdommer hos katt

Hepatisk lipidose (HL): En vanlig leversykdom hos katter som er forbundet med anoreksi og lipidakkumulering i hepatocytter, noe som fører til kolestase og leverdysfunksjon.

Kolangitt/kolangiohepatittkompleks: Omfatter nøytrofil, lymfocytisk og kronisk kolangitt, med mulig overlapping med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og pankreatitt (felin triaditt).

Portosystemiske shunter: I likhet med hos hunder fører medfødt PSS hos katter til hepatisk encefalopati og mistrivsel.
Neoplasi i leveren: Lymfom er den hyppigst diagnostiserte maligniteten i leveren hos katter.

Klinisk presentasjon og laboratoriemarkører

Kliniske tegn på leversykdom varierer, men omfatter ofte gulsott, slapphet, oppkast, vekttap, polyuri/polydipsi og nevrologiske tegn (hepatisk encefalopati). Laboratoriefunn viser ofte følgende:

Leverenzymer

Alaninaminotransferase (ALAT): En markør for hepatocellulær skade, mest spesifikk for leverpatologi.

Aspartataminotransferase (AST): Mindre leverspesifikk, men forhøyet ved hepatocellulær skade og muskelskade.

Alkalisk fosfatase (ALP): Forhøyet ved kolestatisk sykdom, steroidindusert hepatopati og metabolske leversykdommer.

Gamma-glutamyltransferase (GGT): Mer spesifikk for gallesykdom og steroidindusert hepatopati hos hund.

Leverfunksjonstester

Serum gallesyrer (SBA): Evaluerer leverens clearance og portasirkulasjonens integritet, forhøyet ved leverinsuffisiens eller shuntlidelser.

Bilirubin: Forhøyet ved hepatobiliær sykdom eller hemolyse.

Albumin og koagulasjonstester (PT, APTT): Indikatorer på syntetisk leverfunksjon, viktig ved avansert leversvikt.

Bildediagnostikk og histopatologi

Ultralyd: Nyttig for å vurdere leverstørrelse, ekkogenisitet, vaskulære anomalier (shunter) og gallesykdom.

CT-angiografi eller nukleær scintigrafi: Gullstandard for diagnostisering av portosystemiske shunter.
Leverbiopsi og histopatologi: Nødvendig for å stille en definitiv diagnose av kronisk hepatitt, neoplasi og enkelte metabolske leversykdommer.

Ernæringsterapi ved leversykdom

Ernæringsterapi er enhjørnestein i behandlingen av leversykdom, og den må skreddersys til den spesifikke levertilstanden og pasientens individuelle behov. Proteinmodifisering er spesielt viktig ved hepatisk encefalopati, der overdreven ammoniakkproduksjon forverrer de nevrologiske symptomene. En diett med høykvalitets, lettfordøyelige proteinkilder bidrar til å opprettholde muskelmassen samtidig som nitrogenholdig avfall minimeres. Hos raser som er disponert for kobberlagringshepatopati, er det viktig å begrense inntaket av kobber i kosten for å forhindre opphopning av kobber i leveren og progressiv skade. På samme måte kan det være gunstig å begrense jerninntaket ved visse leversykdommer der oksidativt stress bidrar til hepatocellulær skade.

Antioksidanter spiller en avgjørende rolle i håndteringen av oksidativt stress og hepatocellulær skade hos hunder og katter med leversykdom. Viktige næringsmidler som silymarin (melketistelekstrakt), vitamin E og omega-3-fettsyrer brukes ofte på grunn av deres potensielle hepatobeskyttende egenskaper :

Silymarin: Silymarin, som utvinnes fra Silybum marianum, har antioksidantegenskaper, antiinflammatoriske og immunmodulerende egenskaper. Studier har indikert at tilskudd av silymarin kan redusere leverenzymnivåene og forbedre histopatologiske funn hos hunder med leversykdom. Effekten av silymarin på hepatotoksisitet har blitt påvist i ulike studier, inkludert studier som involverer toksinindusert leverskade.

Vitamin E: Vitamin E er en fettløselig antioksidant som beskytter cellemembraner mot oksidativ skade. Selv om tilskudd av vitamin E er vanlig ved leversykdommer, finnes det ikke solid dokumentasjon på at det er effektivt ved leversykdom hos hund. Forsiktighet anbefales på grunn av potensielle interaksjoner med antikoagulerende medisiner, da for mye vitamin E kan svekke koagulasjonen.

Omega-3-fettsyrer: Omega-3 flerumettede fettsyrer (PUFA) har betennelsesdempende egenskaper som kan være gunstige for leverhelsen. Forskning tyder på at omega-3 flerumettede fettsyrer kan spille en rolle i håndteringen av leversykdommer som kjennetegnes av betennelse.

Veterinære retningslinjer og beste praksis

Veterinærer kan referere til evidensbaserte retningslinjer når de diagnostiserer og behandler leversykdom:

ACVIMs konsensusuttalelse om kronisk hepatitt hos hund beskriver diagnostiske algoritmer og behandlingsstrategier.

WSAVAs retningslinjer for leversykdommer gir anbefalinger for behandling av hepatisk lipidose og kolangitt hos katter.

Veterinary Coagulation Guidelines legger vekt på leverfunksjonstestenes rolle i overvåkingen av koagulasjonsforstyrrelser ved leversvikt.

Epato

Epato er et veterinært levertilskudd formulert for å støtte leverfunksjonen hos hunder og katter. Det inneholder silymarin, fosfatidylkolin og vitamin E- og B-kompleks, som spiller en nøkkelrolle i leverbeskyttelse og metabolsk støtte. Silymarin, som stammer fra mariatistel, er kjent for sine antioksidanter og leverbeskyttende egenskaper, mens fosfatidylkolinbidrar til å opprettholde cellemembranens integritet og støtter galleutskillelsen. Epato pasta_tab